Min Lions Medlemssenter Støtt oss Engasjer deg Vårt arbeid LRF 2020 Nettbutikk

Nyheter og aktiviteter

Forsiden > Engasjer deg > Nyheter og aktiviteter > Mye å tygge på for Lions
Mye å tygge på for Lions

Mye å tygge på for Lions

Lions første åpne bistandskonferanse startet som planlagt fredag 28. august 2015 ombord på DFDS Pearl Seaways. Ca 82 personer var tilstede i auditoriet da konferansen ble åpnet kl 12.00 av generalsekretær i Lions Norge, Heidi Lill Mollestad Oppegaard.

Av inviterte innledere var det kun Wenche Fone fra Kirkens Nødhjelp som hadde meldt forfall pga. sykdom. De øvrige fem innlederne var Anniken Esbensen, UD, Ivar Evensmo, NORAD, Peter Molthe, Norfund, Reinaart Pretorius, Norges Vel og Nicholas Mutale, Lions Aid Zambia, i denne rekkefølge.

Av hensyn til våre utenlandske gjester, Helen Simensen fra Balikuddembe, Uganda, og Nicholas Mutale, LAN Zambia, ble konferansen holdt på engelsk.

Møteleder var distriktleder for utenlandsarbeid (D 104 H), Jon Hanssen. Bakteppet for konferansen var Stortingsmelding nr 35 som kom ut i juni i år, tittel ”Sammen om jobben, næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet”. Vårt fokus var hvordan norske NGOer kunne bidra til dette. Hvordan skulle Lions Aid Norge (LAN) som en forholdsvis liten NGO orientere seg etter nye signaler og ny strategi.

Anniken Esbensen presiserte at St.meldingen var helt ny og at en følgelig var helt i starten av hvordan NGOene ville planlegge sine prosjekter framover. Hun gikk gjennom det med endret strategi i bistandsarbeidet, med reduksjon i antall land, hvilke land som nå ble prioriterte fokusland og også det med hvilke områder det ville bli satset på framover. Dette kan vi lese oss til i meldingen (se lenke under). Esbensen la vekt på at nåværende Regjering mener et mål må være at bistandslandene i større grad må få rammevilkår slik at de kan arbeide seg ut av fattigdommen, og i mindre grad få direkte bistand. Denne trenden har en også nå vært inne i noen år.

Ivar Evensmo fra NORAD orienterte om hvordan de 260 ansatte i NORAD skal iverksette den politikk som Regjeringen ved UD har besluttet. Avdeling for Sivilt Samfunn (SivSa) har ansvaret for å vurdere, godkjenne/avslå de prosjekt som NGOene fremmer hvert år. Videre sa han en del om samhandlingen dette gir og rutinene med rapportering og oppfølging. Det er ingen eksakte begrensninger på hvor mange år et prosjekt kan pågå. Dog gav han uttrykk for at LANs øyehelseprosjekt i Uganda på 20 år varte uvanlig lenge. Normalt går prosjektene over færre år, selv om de har preg av ren busjettstøtte.

Norfund som var representert ved Peter Molthe, er etablert for å ta seg av de noe tyngre og større prosjektene som Regjeringen/UD bestemmer seg for. Dette er ofte også prosjekter som er store med hensyn til budsjetter. Energi, herunder vannkraftprosjekter, kommer inn her. Norfund får hvert år tilført betydelig midler til å gjennomføre de oppgaver de får tildelt. Hans innføring i hvordan Norfund arbeider var nyttig for å kunne sammenligne det med NGOenes ofte små prosjekter. I sum ser en hvordan Norfund og NGOene utfyller hverandre i forhold til de behov som finnes og som bistandslandene ber om støtte til. Det er et tett samarbeid mellom Norfund og NORAD slik også kontorfellesskapet vitner om.

Dessverre måtte vi unnvære Kirkens Nødhjelp (KN) denne gang, de ville vært en svært interessant NGO i denne sammenhengen, men Lions vil ta initiativ til et senere møte med dem. KN hadde imidlertid en observatør blant tilhørerne.

Reinaart Pretorius fra Norges Vel gav en orientering om hvordan de jobber i afrikanske bistandsland som bl.a. Madagaskar, Mozambik og Tanzania. Mange næringsprosjekter er rettet mot landbruket, noe som er historisk betinget fra Norges Vel sine aktiviteter i Norge. I Afrika listet han opp eksempler av matproduksjon som fiskeoppdrett, risproduksjon og cashewnøtter.  Han fortalte hvordan prosjektene er organisert. Den ”røde tråd” er å få kontroll over verdikjeden fra dyrkingen av råstoffet gjennom foredlingsprossessen og fram til markedsferdig produkt, så effektivt som mulig. Færrest mulig fordyrende mellomledd gir størst mulig avkastning til de som produserer råstoffet.

Innledningene ble avsluttet med vår egen landansvarlige i Zambia for øyehelse prosjektet, Nicholas Mutale. Han har det overordnede ansvaret også for øyehelseprosjektet i Malawi i tillegg til sideprosjektene i Zambia, brønner, skolebygg, etc. Nicholas gav en orientering om hvordan øyehelseprosjektene er bygget opp og drives. Han gav også et innblikk i hvilke utfordringer en møter. I møtet mellom moderne medisin som øyeoperasjoner er, og tradisjonell ”medisin”, oppstår en del ganger en spenning som må avklares. Ofte er løsningen å ta de lokale medisinmenn- og kvinner med på laget, overbevise dem gjennom vellykkede resultater som pasientene selv forteller om og derved er det lettere å få aksept for det nye. At noen som har vært blinde i flere år, slik Nicholas gav eksempler på, får synet tilbake, får jo de mest skeptiske til å applaudere. Fra å være til byrde for samfunnet og hjelpetrengende, blir de som igjen får se, en ressurs og bidragsyter. Nicholas viste også fram eksempler på statistikk som klart viste meget gode resultater. Dette både mht antall behandlede pasienter og ikke minst antallet helsearbeidere som har bedret sin kompetanse gjennom kursing og videreutdanning. Han orienterte også om tidsrammen for prosjektet i Malawi og Zambia, hvor førstnevnte land fases ut neste år i 2016.  I Zambia er det plana at prosjektet videreføres i nye 3 år, 2016-2018.

Etter innledningene og en pause, ble det så ordnet til for paneldebatt. Det var ikke så mye debatt, men mest avklaringer gjennom spørsmål og utdyping fra innledernes side. Møteleder ville ha fokus på hvordan det med bærekraftige prosjekter må være et mål i all næringsutvikling. Slik en har sett det nå noen år, med en nedgang i direkte bistand og større interesse for investeringer, vil det med produksjon og arbeidsplasser være viktige elementer.

Alle innledere var innom det med jobbskaping og den store arbeidsledigheten i mange bistandsland. Både ufaglærte og de med utdanning har vanskeligheter med å få arbeid. Det ble av flere også understreket at det er i privat sektor det meste av produksjon og jobber på skapes.  Da må også det enkelte lands myndigheter lage rammevilkår som gjør det attraktivt for investorer, små og store, til å komme.  Da vil en også i langt større grad enn idag kunne få inntekter til landet gjennom det vanlig skatt- og avgiftssystemet, noe som igjen ville kunne bidra til bedre helseservice f.eks. for befolkningen. Ved at så mange idag arbeider i uformell sektor som ikke skattlegges, gjør at offentlige etater får små budsjetter til disposisjon.  Da blir det dårligere med service fra de forskjellige departementer.

Når det gjelder LANs virksomhet ble det fra salen pekt på betydningen av at dyktig stab beholdes. Da må det også være en viss forutsigbarhet for de ansatte framover og helst mere enn ett år av gangen.

Denne bistandskonferansen var antagelig en ”øyeåpner” for Lionsmedlemmene og da med St.melding 35 som ”bakteppe”. Siden øyehelseprosjektene i alle våre tre land, Uganda, Malawi og Zambia, har hatt en klar ”budsjettstøtte” profil vil også LAN måtte ta de nye signaler inn. Vi er derfor nå kommet til at paralellt med øyehelse i Zambia så må vi starte med nye ting, dersom landet skal være det eneste landet Lions Norge vil støtte med prosjekt(er) framover.