Kveldens foredragsholder var journalisten Sten Sture Skaldeman. Han nærmer seg 65 år og veide for 4 ½ år siden 145 kg. Han hadde da forsøkt en rekke slankekurer, men vekten bare økte. Selv da han fulgte de svenske (= de norske) helsemyndighetenes kostholdsråd og bare hadde et daglig kaloriinntak på 800 kilokalorier. Så bestemte han seg for å eksperimentere litt, og det angrer han ikke på. Han gikk ned 65 kg etter at han sluttet å telle kaloriene og gikk over til å spise hovedsakelig naturlig fett og protein. Han veier fortsatt ca. 80 kg.

Under foredraget delte Skaldeman erfaringene sine med oss, og kom med de rådene han har beskrevet i sin bok ”Spis deg ned i vekt”. Det ble et morsomt og underholdende foredrag om hvordan man skal komme i normalvekt. Han svarte på våre spørsmål. Foredraget interesserte ikke minst de kvinnelige tilhørerne.

                                                          Her ser vi Skaldeman i det ene

                                                          benet til buksen han brukte før han

                                                          gikk ned i vekt.

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Hvis du er interessert i flere informasjoner om Skaldeman kan det opplyses følgende:

Han bor i Sörmland litt utenfor Stockholm. Gift og har 4 barn. Han har i mange år arbeidet som journalist og tekstforfatter. "Spis deg ned i vekt" er hans første bok på norsk, men på svensk har han også skrevet boken ”Gott om svamp” – han er svært glad i å plukke sopp, en hobby han har kunnet ta opp igjen etter at han slanket bort overvekten.

Også i Norge er det en sterkt økende andel overvektige. 15 % av norske 40-åringer er fete. Fedme medfører økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, nattlig pustestopp, ufrivillig barnløshet og enkelte kreftsykdommer. Ekstrem fedme kan mer enn doble risikoen for tidlig død, og kan forkorte livet med opptil 20 år. I tillegg har hver fjerde av slike pasienter type 2 diabetes. Dette er følgelig et stort helseproblem, og det er mange som forsøker å løse det ved å kjøpe ulike kurs for vektreduksjon. Utover kostnadene for disse er problemet at de bare gir en kortvarig vektreduksjon.

Da Skaldeman for 4 ½ år siden veide 145 kg (kroppsmasseindeks = 47) var han i elendig medisinsk form. Han hadde ekstrem ødemdannelse, store leddproblemer, sov dårlig, hadde et usedvanlig høyt blodtrykk, prediabetes (dvs. en tilstand rett før diabetes type 2 bryter ut), knærne sviktet ham, han måtte hvile bare av å gå en tur til postkassen, osv. Han hadde gjennom årene forsøkt en rekke innkjøpte programmer for vektreduksjon, men ingen av dem sikret en sterk og varig vektreduksjon. Han ble stadig tyngre. Fra høsten 2001 ble han behandlet på en rekke privatklinikker. Han var da 60 år. Deretter bestemte han seg for systematisk å utføre ulike kosttester gjennom studier av virkningen på egen kropp. Han begynte systematisk å forandre en parameter av gangen, og holdt så godt det lot seg gjøre andre parametere konstante. På den måten kom han frem til en effektiv løsning som han satset på. Etter 34 måneder hadde han tatt av 65 kg og kom ned i 80 kg (kroppsmasseindeks = 26). Denne vekten har han fortsatt. Etter å ha konsumert store mengder mettet fett i 4½ år og i størst mulig utstrekning unngått fiber og karbohydrater, er det interessant å studere hans siste blodprøver, tatt i august i år. Hans ekstreme diett burde føre til svært uheldige måleverdier, i det minste hvis det er noen som helst substans i helsemyndighetenes kostholdsråd.

Blodprøvene viste seg imidlertid å ligge innenfor normalområdet. Nevnes kan bl.a.:

                                                           Skaldeman                   Normalområde

Totalkolesterol                                      5,4                               3,5 – 6,8

”Godt” kolesterol (HDL)                          2,1                               0,8 – 2,1

”Dårlig”     ”         (LDL)                          3,1                               2,0  - 5,3

Triglyserider                                         0,8                                   < 2

CRP     (”senkning”)                              1,6                               0   -   20

Hemoglobin                                          15,2                             12,5 – 16,5

Glukose (blodsukker)                            4,3                               3   -     6

ASAT (hjerteinfarkt og

            leverskade)                               22                                   < 45

ALAT (levercelleskade)                          29                                   < 70

Skjoldbruskkjertelhormon                      22,7                             10   -   23

Samtidig er hans meget høye blodtrykk blitt normalt, 134/81. Det var heller ingen tegn til negativ effekt på nyrene. Og det var ingen kreftmarkører. Da han var sterkt overvektig hadde han prediabetes. Insulinverdien ligger nå rett under 11, så hans diabetes har gått tilbake. Verdien er nok ikke uttrykk for at han har rester av sin diabetes. Tvert i mot kan det være helt normalt og uttrykk for at han nå er normalvektig og har et lavkarbohydrat kosthold.

Resultatene viser at det er helt sikkert at hans kosthold og ikke minst hans betydelige vektreduksjon har ført til normale verdier for bl.a. blodsukker, CRP, kolesterol og triglyserider. Det er forventet med et lavt karbohydratkosthold og stemmer med det mange forskningsundersøkelser har vist.

I motsetning til variantene av slankekurer som er på markedet, har Skaldeman med egen kropp bevist at hans metode virker, og at den virker i årevis. Hva er hemmeligheten? Jo, Skaldeman utnytter det faktum at det er inntak av karbohydrater og ikke inntak av fett som fører til vektøkning. Nå er ikke det noe nytt. Han kom rett og slett frem til de samme prinsippene som har vært forfektet av generasjoner av vektminskere, iallfall i 140 år, og som flere av dem har beskrevet gjennom årene: William Banting i 1864, forskere av eskimokostholdet som for eksempel Vilhjalmur Stefansson, legen Per Hanssen som utga sine erfaringer i 1936, legene Alfred Pennington i 1951 og Richard Mackarness i 1958, legen Blake F. Donaldson i 1960, legen Wolfgang Lutz i 1967, legene Bassøe, Seim og Whitford på Haukeland Universitetssykehus i 1978 med flere.

Skaldeman satser på naturlig mat, slikt som var tilgjengelig for jegere for mange tusen år siden. Det betyr en hovedvekt på fett (særlig mettet fett), et moderat inntak av protein, og et meget begrenset karbohydratinntak, samt rikelig med vann. Det legges til grunn at inntak av fett gir energi og stimulerer fettforbrenningen, at karbohydrater gir energi og stimulerer fettlagringen, mens protein gir en mindre fettlagring samt reparerer og holder kroppen ved like. Han anbefaler følgende energifordeling: 20 % protein, 75 % fett og 5 % karbohydrater, og vektlegger at dette forholdet er langt viktigere enn antall gram. Derfor råder han til å spise til man blir mett. I motsetning til karbohydrater gir fett en naturlig og langvarig metthetsfølelse. Innenfor denne rammen finner både kjøtt og fisk en naturlig plass. Dessuten anbefaler han mosjon i frisk luft (fysisk trening etter at vektreduksjonen er blitt stor nok) samt tilskudd av vitaminer og mineraler.

Skaldeman har beskrevet sine resonnementer og fremgangsmåte i boken ”Spis deg ned i vekt” (ISBN 82-92605-20-7 Forlaget Lille Måne, Oslo 2006). Den sterkt økende andelen av overvektige her i landet anvises der en løsning på sitt problem.

Det foreligger nå data om en rekke norske pasienter som har opplevd det samme som Skaldeman. Les f. eks. om Hannemor Hultqvist på http://www.matoghelse.no/trosset-ekspertene-sluttet-med-insulin-etter-4-dager.313673-48964.html.